I kunsthistorien blir gjerne et landskapsmaleri av den franske billedkunstneren Paul Cèzanne brukt som som vendepunktet fra klassisk til moderne kunst. Dette maleriet viser et bølgende landskap med en landsby. Det spesielle, og nye, ved dette maleriet er at Cèzanne ikke følger de vanlige og “korrekte” reglene for perspektivtegning. Husene og hustakene i landsbyen blir malt som om sett fra andre vinkler enn landskapet ellers, noe som gir et subtilt og spennende optisk fenomen. Paul Cèzanne klassifiseres i kunsthistorien som post-impresjonist og senere giganter som Picasso og Matisse har visstnok uttalt at Cèzanne er modernismens far. Men hva er egentlig moderne kunst?
De fleste av oss vil vel kanskje definere moderne kunst som “utrykk som ikke lar seg diktere av hvordan verden rundt oss “egentlig” ser ut”. Eksempelet med Cèzanne støtter denne tanken og nærmest all kunst etter Cèzanne har da også tatt avstand fra “virkeligheten”. Kunsten i det 20 århundret skulle vise en indre virkelighet, altså ikke en fotografisk gjenngivelse av virkeligheten, men vår individuelle og subjektive opplevelse av virkeligheten. Men! Ser vi tilbake i kunsthistorien finner vi en klar overvekt av subjektive opplevelser. Kunstnere har til alle tider latt seg inspirere av religiøse og mytologiske motiver og hva har vel religion og mytologi med virkeligheten å gjøre?
Skulle en kunstner kunne leve av sin kunst var han avhengig av oppdrag og disse oppdragene kom for det meste fra kirken eller de geistlige. Paradis og helvete har blitt malt ofte og det er fint lite i disse maleriene som gjenspeiler virkeligheten rundt oss, snarere gjenspeiler de menneskets indre håp og frykt. Geistigheten ville heller ikke avbildes som vanlige dødelige, snarere som overnaturlige vesener, fint lite “virkelighet” her også, med andre ord. Så hva er egentlig moderne kunst?