Bilde / Blogg / Video

Ut av galleriet

Kunst har ofte blitt brukt som utrykksmiddel for å sette spørsmålstegn ved, provosere og ruske opp i det etablerte. For å kunne gjøre dette har kunst også måttet ruske opp i seg selv, forandre seg og finne nye veier. 1960 årene var det store ti-året for denne prosessen og vi ser nyskapning i alle kunstformer. Ting begynner å skje utenfor rammene til de etablerte kunstinstitusjonene og dette både provoserer og begeistrer publikummet.

Stilarter brytes og blandes, alt er lov og et eksperimenteres på alle områder. Spesielt filmindustrien forandrer seg enormt i løpet av 1960-årene og filmskapere finner stadig nye måter å fortelle sine historier på. Det utvikles også produksjoner som blander film og teater, men det skal enda gå lang tid før den såkalte videokunsten får gjennomslag. Dette har med teknologi å gjøre. Videokunst utvikler seg paralelt med utviklingen av videoteknologi. Mer om dette senere.

I 1960 årene blomstrer kunsten, spesielt i land som nå har falt under inflytelse av Sovjetunionen. I Tsjekkia går det mot politisk friere tider, men kommunismen har fortsatt sitt lokk liggende over samfunnet. Under dette lokket syder det og kritikken mot det undertrykkende samfunnet finner spennende og nyskapende ytrykk i kunsten, spesielt i teateret og filmen. For teateret skriver en ung Vaclav Havel snodige og ofte burleske skuespill om et samfunn hvor det absurde råder og en filmskaper som Milos Forman er i ferd med å finne sitt egenartede og dokumentaristiske filmspråk. Det hele går desverre for langt for sjefene i Kreml og i 1968 er det slutt, Warsavapakt-landene innvaderer Tsjekkia og starter sin såkalte “normalisering”, en prosess som utover i 1970-årene sender Tsjekkia inn i et samfunnssystem som mest av alt ligner et diktatur. Havel velger å bli og kjempe i mot, Forman velger å komme seg ut og etablerer seg raskt som en kjempe i Hollywood.

Comments are closed.